Vi er en familie på tre og holder til på et lite gårdsbruk i nærheten av Son.
Kennelen drives av meg, Kathrine. Jeg er medlem av NAS (Norsk Atferdsgruppe for selskapsdyr), hvor jeg har vært på flere seminarer som omfatter atferd, konsultasjon, treningsmetoder osv.osv. 

Min første golden kjøpte jeg etter at jeg var ferdig med utdannelse, fått meg jobb og et sted å bo. Det stod en annonse i lokalavisa og sånn kom vår herlige ”Birkida`s Withney Baby got to love me” – som ble kaldt Baby. Jeg var veldig aktiv i Moss Hundeklubb og satt i styret og drev lydighet i konkurransegruppa. Samtidig med lydighet drev jeg også med agility.

Baby er født i 1993 og har vært igjennom det meste av plager. Før hun fylte ett år hadde hun problemer med stoffskifte, som da igjen førte til utvidet livmor, epilepsi, og nyreproblemer. Hun var allergisk mot gress og fikk etter hvert forkalkninger i ryggen og i hasene. Hun ble veldig fort overvektig pga alle plagene hun hadde. Men en ting hadde hun ikke – nemlig HD. Jeg fikk på denne måten øynene opp på hva slags plager denne rasen og sikkert mange andre kan få. Men Baby lever ennå og har vært til hjelp for barn med angst for hunder og barn med funksjonshemming. Hun er alles maskot og har vært med meg overalt hvor jeg har vært. Hun er Pernilles beste venn. De leker gjemsel, doktor, skuespill og mor og barn. Baby følger trofast med som pasient eller som mor.

Når ”Baby” var 9 år bestemte vi oss for å kjøpe ei ny golden tispe. Valget ble samme oppdretter som Baby og tok kontakt. Nå kom ”Birkida`s Perfect Dina” som er etter Deeside`s Perfect Present og Birkida`s Jump Wiht Me.

Vi kjøpte ”Dina” for å lære mer om rasen, eksteriør og utstilling og dro på kurser og seminarer hvor dette var tema, samt atferd og arvelige sykdommer. Jeg begynte å stille henne og det har gått bra. Her tok hun Cert for første gang. Før det samlet hun inn to CK og flere HP. Alt gikk over all forventing.

14. oktober 2003 ankom Falleur`s Nebraska til Norge fra Sverige. Hun var den blyge tilbaketrukkede valpen som var førstevalget i kullet. Siden hun var så anonym første gangen vi var å så på henne, valgte vi å ta ei annen tispe. Men heldigvis hadde vi løpende kontakt med oppdretter som fortalte den positive utviklingen på den blyge tispa. Hun ble mye tryggere på seg selv, mer frempå og til slutt var det henne som var den trygge støttespilleren for resten av søskenflokken. Det var henne som gikk i teten. Da var det ingen tvil. ”Raska” ble norsk og takk og pris for det.

 

Hun er et blinkskudd når det gjelder gemytt, men dessverre oppdaget jeg ganske fort at hoftene ikke var gode. ”Raska” har mye mellom øra, og det er synd hun ikke kan gå i avl. Men hun lever et godt liv her på Langerød sammen med de andre goldens …Første slepesporet jeg gikk med henne hadde hun full ro. Den fantes ikke stress og hun jobbet systematisk og ryddig. Hun fant belønningen og var kjempefornøyd. (i alle fall jeg..) Hun apporterer som bare det og bærer over lengre strekninger og avleverer. Hun faller til ro over alt og godtar alle typer raser. Hun har en evne til å avkoble helt og godta situasjoner. Det tar tre timer å kjører fra oppdretter i Sverige og hjem til oss. Jeg la henne på fanget og der sovnet hun, hele veien hjem. Når hun kom hjem, fant hun plassen sin og gikk å la seg og sov til hun måtte på do. Og sånn har det vært hele tiden. Herlig! Hun benyttes mye til hunder som kommer på pensjonatet som er engstelig og uttrygge. Jeg setter "Raska " sammen med dem, og da går det ikke mange timene før  hundene føler seg velkomne og trygge.

Neste golden kom til Langerød i 2004. Fra Kennel Kephles som drives av Wenche og Raymond Pedersen. Kephles Indira to Badiras har allerede brakt mye glede til Langerød, i form av et flott gemytt og gode utstillingsresultater. Det er flott å få mulighet til å dele erfaring, samarbeide og  få hjelp av dyktige oppdrettere.

 

"Dina", Pernille og "Bamse" sovnet på gulvet sammen etter en lang dag. Ingen tvil om at de er glade i hverandre.

(Over) Dina og Pernille i dyp konsentrasjon.
(de graver i blomster bedet, Dina begynte - så tok Pernille over, de vet ikke at jeg tar bilde..)

(under) Her blir ”Raska” og Pernille tatt på fersken
” Raska sover, mens Pernille ser på barne TV